BARNEVERN: Psykologspesialist Einar C. Salvesen, filosof Ragnar Næss og Oslo-pastor Jan- Aage Torp har startet en forening for kvalitetssikring av barnevernet. De har fått nok av å bare stå og se på at makt korrumperer.
Det norske barnevernet er nå dømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg 30 ganger.
Den første dommen var den såkalte Lobben-dommen, og deretter fulgte, de neste fire år, 30 domfellelser av norsk barnevern. I hovedsak gjaldt det brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 om retten til familieliv, men også artikkel 9 om religionsfrihet.
Foreningen vil nå ha endring av praksis i barnevernet.

Bekymringsmelding

Sammen med en rekke faglig kompetente fagpersoner, tok psykologspesialist Einar C. Salvesen initiativ til en bekymringsmelding til barnevernet, med 250 underskrifter. Denne bekymringsmeldingen gikk til Strasbourg, og har hatt stor betydning i den videre oppfølgning når det gjelder barnevernet fra denne domstol sin side.

– Vi ser en del klassiske feil og mangler i langt flere saker enn vi ønsker, sier Salvesen til Norge IDAG.

– Det er en gjenganger. De viktigste punktene jeg kan nevne i den sammenheng, er at et hovedproblem i det norske systemet er at privat parts bevisførsel ikke blir hørt på samme måte som offentlig part.

Det som kalles bevis, har ofte dårlig validitet, advarer Salvesen.

– Problemet er at hele systemet fra barnevernskontoret og sikringsmekanismer viser en høy grad av inkompetanse i en rekke saker.

Kunstig samværsordning

For eksempel når det gjelder samværsordningen. Den er ofte innrettet på en slik måte at det blir vanskelig for foreldre og barn å ha en kvalitativt god kontakt.

– Det er andre personer til stede under samværet, og som regel blir samspillet mellom barn og foreldre observert. Barnevernet bruker i mange tilfeller dette i forhold til å vurdere foreldrenes omsorgsevne.

Det er selvfølgelig helt uholdbart. Barnet plukker opp disse signalene. Opplegget er med og demoniserer foreldrene og skaper avstand mellom dem og barnet, påpeker Salvesen.

– Det er makt, og i mange tilfeller dårlig kompetanse – og da går det gjerne galt. I Norge har vi en rekke sikringsmekanismer, barneombud og statsforvalter, samt sivilombudsmann, som ikke fungerer i enkeltsaker.

– Når jeg henvender meg til dem med bekymringsmelding om hvordan barnevernet håndterer saken, blir jeg møtt med at «vi involverer oss ikke i enkeltsaker.»

– Jeg har kommet med alvorlige bekymringer og er blitt møtt med at «vi tar ikke enkeltsaker.»

– Jeg har tatt kontakt for å gi barna en stemme, for eksempel fortalt at barnet snakker om selvmord, men likevel blir jeg møtt med dette – at de ikke tar enkeltsaker.

Dette er bakgrunnen for at Einar C. Salvesen har opprettet en organisasjon som heter «Medlemsorganisasjon for Den Nasjonale Bekymringsmeldingen», der Ragnar Næss og Jan-Aage Torp er med i styret.

– Jeg vil understreke at denne kritikken gjelder flere saker enn vi ønsker oss. I en rekke sammenhenger fungerer barnevernet, og det er stor forskjell på kontorene. Det viktige er å ta tak i dette som ikke fungerer, sier Salvesen.

Kjente guddommelig ledelse

Bakgrunnen for at Jan-Aage og Aina Torp engasjerte seg, var at han som pastor ofte har bistått familier som har vært utsatt for barnevernet gjennom de siste 20 årene.

– Det å bli utsatt for barnevernet, er ofte forbundet med skam. Som pastor har dette vært så tungt å jobbe med, at jeg er glad jeg aldri har vært rammet av dette selv, påpeker Jan-Aage Torp.

Personlig var han i starten noe nølende til å engasjere seg i kampen mot barnevernet, fordi det var et bakteppe som gjorde at det fremsto som en håpløs kamp mot overmakten. Så da Torp i desember 2015 fikk telefon fra en pastor i Romania som ba om hjelp til den norsk-rumenske familien i Romania som var i konflikt med barnevernet, sa han først nei.

Men så ringte pastoren til Torp hver eneste dag i tre uker, inntil Torp kjente tilskyndelse fra Gud om å gripe inn.

– Jeg kjente meg ledet til å være med og stå opp for de svakeste av de svakeste. Denne kampen har ført meg til ledende politikere i Europa, og det førte til en prinsipiell seier i rettsvesenet. Men ofrene blir stadig fullstendig overkjørt, og kunnskapen er veldig lav i media, påpeker Torp.

Han har jobbet tett sammen med Einar Salvesen i syv år. Sammen med Ragnar Næss har de nå dannet en forening som er medlemsorganisasjon for den nasjonale bekymringsmeldingen.

Einar Salvesen er styreleder, Ragnar Næss er daglig leder og Jan-Aage Torp nestleder.

KRISE I BARNEVERNET: – Det norske barnevernet har vært domfelt ganske mange ganger, noe som tyder på at det er en krise, poengterer filo- sof Ragnar Næss. Illustrasjonsfoto: iStock

– Norge er ennå ikke friskmeldt i dette anliggendet. Dommene i Menneskerettsdomstolen har gjort at Høyesterett, som aldri ville ta i barnevernssaker i Norge, hadde fullt møte i 2020 og vedtok nye føringer for barnevernet. De tok til seg mye av kritikken fra Strasbourg.

– Stortinget har vedtatt en granskning av barnevernet, som ble lagt frem i fjor. Men barnevernet i Norge har ikke endret seg. Vi står i en håpløs kamp, og Aina og jeg får henvendelser, i alle fall to ganger i uka, fra nye personer. Det samme gjør Einar Salvesen og Ragnar Næss.

Torp understreker at hver dag tas fem nye barn fra sine foreldre i Norge.

Flertallet er etniske nordmenn, og avgjørelsene tas på sviktende grunnlag, med misbruk av psykologisk teori. 

Omsorgsovertakelse kritisk punkt

Filosof Ragnar Næss, som er sønn av filosof Arne Næss, har vært privat konsulent i mange år og drevet med prosjekter i Norge sammen med den tyrkiske arbeiderforeningen. Av sin venn og kollega Einar C. Salvesen ble han gjort oppmerksom på svikt i barnevernet. Han var med på en sak, og så selv urettferdigheten.

Som god samfunnsborger ville han engasjere seg. Han har som sagt vært fagforeningsleder, og så raskt at her trengs det å gjøres en jobb.

– Det er mange momenter her, og skal man komme noen vei, må man helst ha en forening, for å nå ut til forvaltning og politikere, sier Næss.

– Det norske barnevernet har vært domfelt i Strasbourg svært mange ganger, noe som tyder på at det er en krise.

Han viser til at hvis man går inn på kritikken mot barnevernet som har vært, så ser man at den fokuserer spesielt på omsorgsovertakelse.

– De sakkyndige rapportene som legges til grunn er ikke faglig sett gode nok, hverken når det gjelder metodebruk som sikrer et riktigst mulig resultat, og dessuten er rapportene formulert slik at de juristene som skal lese dem, vanskelig kan vurdere det som står.

Næss viser til at det ble lagt frem et en utredning fra 2014, utarbeidet av en gruppe fra Advokatforeningen, Juristforbundet, Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten, som understreket at vi er ikke tjent med å ha et «sakkyndig presteskap».

– Den sakkyndige rapport er ikke bygget opp på en måte som andre kan sette seg inn i. De bruker sine egne faguttrykk, drøfter ikke problemstillinger, og gir i liten grad uttrykk for tvil.

Ofte har de heller ikke snakket med komparenter, altså for eksempel folk som kjenner foreldrene, avslutter Ragnar Næss.